Fadderbarn

Er fadderuken en smakebit på jusstudiet? Vi ble kastet rett ut i det. Konkurranse til å ta og føle på fra dag en. Lange dager med kommende medstudenter (les: tvangsvennskap) og lite søvn. Oppmøteplikt og høy prosent. Jeg skal utdype. Det begynte i Gamle festsal.

”Hvor er du fra?”, spurte sidemannen. ”Bærum”, svarte jeg. ”Stemmer det at alle fra Bærum er sosser?”, fortsatte han. En potensiell venn mindre, tenkte jeg. Bra start. Ååå, som vi skal kose oss den kommende uken. Jeg svarte med et hyggelig ”Ja”.

De nye og vennlige ansiktene i faddergruppen, som ventet med goodiebager på vei ut til Universitetsplassen, dempet heldigvis ironien.

Vi gikk til Domus Nova. Der ble det servert tjueåtte ulike alkoholholdige drikker til hver under den såkalte ”runden”. Vi gikk fra rom til rom, hvor studentforeningene introduserte seg i håp om å lokke til seg nye gjengmedlemmer. Mange lot seg lure. Inkludert meg.

”Gratis pizza annen hver uke, sier du? Det er klart jeg har peiling på finansrelaterte emner. Gjett om jeg kan synge i kor. Og joda, trommestikker har jeg selvfølgelig tatt i før”. Jeg er imponert over hvor engasjert det er mulig å late som man er, og inkluderer meg selv i pronomenet ”man”.

Kjempekoselig, men kosen hadde en x- faktor. Alt som er gratis + student= fylleangst.

Dagen etter stod ”akedag i Korketrekkeren” på planen. Det fantes knapt snø, derav fare for å dø. Jeg så for meg overskriften: ”Årets jusstudenter falt tidlig ut av studieløpet”. Heldigvis hadde clubstyret en subsidiær løsning: natursti. Det var koselig å styrte øl og hinke rundt i gjørma. Faddergruppen min lot seg inspirere, og fortsatte med drikkeleker til langt ut i de små timer. Fylleangst, igjen, ass.

Planen om å besøke bedriftene jeg trodde skulle dele ut den beste goodiebagen var vellykket. Eller, ”fint skal det være”, som kjerringa sa, da hun fikk en mahogniflis i rumpa. Noen firmaer hadde finere fliser enn andre.

Så stod rebusløpet for tur. Nye shots. Nye barer. På vei hjem med nattbussen den kvelden, hadde jeg fått en intern jussang, ”Lambo”, på hjernen. Dessuten hadde jeg overrasket meg selv ved å vise frem et stort repertoar av egenkoreograferte dansetrinn, som jeg ikke viste at jeg kunne før mitt tiende shot. Fikk også poeng for mitt første kyss i fadderuken 2014 av en uniformert kjekkas, en gardist som stod stiv som en stokk i skilthuset foran slottet. Det var skikkelig koselig.

Hvis fadderuken er en forsmak på jusstudiet, er jeg klar for fortsettelsen, selv om jeg bekymrer meg for en sviktende lever. Og av en merkelig grunn dukker denne bekymringen opp ved lukten av kaffe. I løpet av fadderuken har jeg fått flere kaffekopper enn jeg har fått pokaler i løpt av et helt liv.

Ok. Jeg tar hintet. Gjør du?

(Publisert i Stud.Jur.s)

4 thoughts on “Fadderbarn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s