Om ulltøy og glemsel

Var noe fjern en høstdag. Tok med meg en pose med ulltøy til vorspiel, i steden for en pose med øl. Oppdaget det først da jeg kom frem (urovekkende, jeg vet). Lot selvfølgelig posen med ull bli igjen der hvor vorspielet ble holdt, da jeg dro videre ut på byen. Og siden det har jeg glemt det/ fortrengt det. Og siden det, har hun som holdt vorset flyttet ut, og et herremenneske inn. Ulltøyet ble boende. Og det vet jeg, FORDI: forleden frøs jeg, og kom til å tenke på ulltøyet. Derfor trykket jeg på ringeklokken til leiligheten i kveld. «Hei. Du er gal om du har beholdt ull som er mitt», sa jeg inn i dørtelefonen. «Kanskje litt gal», svarte en herrestemme.

3 thoughts on “Om ulltøy og glemsel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s