Robin vil bli Marsboer

Forholdet har aldri vært bedre, jeg vet at han skal dra fra meg. Slipper å lure.

Det begynte med at han falt pladask for meg da jeg sjekket han opp ved å spørre om han hadde falt ned fra himmelen. Han følte at jeg så han. Og selv om det ofte har vært irriterende da han har oppført seg som om han er fra en annen planet, alltid «svevende», fjern, vil jeg for evig og alltid være forelsket i hans lidenskap for ting med antenner.

En gang kledde jeg meg ut som et romvesen, og han har aldri kommet så voldsomt som da. Så jeg har sett det komme. At han kanskje forlater både meg og jorden. Selvfølgelig føles det fjernt.  Han kommer til å være minst 56 millioner kilometer unna meg. Tidenes avstandsforhold. Utenomjordisk at det skal kunne fungere, tenker dere, men ting blir ikke så veldig annerledes. Jeg kommer fortsatt til å svare at «han svever», når dere spør om hvordan det går med han. Og endelig kan jeg være jordnær uten forstyrrende kommentarer. «Kjæresten min er nok ikke så veldig fornøyd!» (VG i dag), er forresten enda en fjern uttalelse fra Robin. Det eneste jeg bekymrer meg for er om sperm overlever syv måneders reise fra Mars til Jorden, det er klart jeg vil ha barn med en marsbeboer. Les om kjæresten min sine tanker om kommende savn etter lukten av nyklipt gress, sjøen og regn her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s