Mari

mari

Vi har gått turer sammen til Østernvann med jevne mellomrom i seksten år. Vannet er alltid nydelig, og det samme er venninnen min.

101

10526023_10154443947325571_676555156404696977_n

Drakk like mange øl som jeg fylte år på fredag. Kastet opp på lørdag. Kom to timer for sent i egen bursdagsfeiring med slekten på søndag.

<Pappa> Skjer? Hvor er du? Gjestene er her.

> Har forklaringsproblemer. Bader fra Sørengabrygga…

Hjelp, jeg er tjueto. Og mitt liv som hun er sånn her.

97

Dunk, dunk. Han la hodet sitt på brystet mitt, «jeg tror du har et sterkt hjerte». Han lukket øynene. Jeg lukket øynene. Studerte min egen innside. Røde elver, hvilket system. Jeg håpet at han hadde rett. Dunk, dunk.

Hemsedal

10171130_10154085116950571_3317383380859456180_n

10250159_10154085116635571_6461777949380704763_n

10150552_10154085119040571_4548769574370136437_n

10313159_10154085114245571_2725121464560402098_n

10308936_10154085120285571_1678688381584106770_n

10253877_10154085130195571_7523891924013467591_n

1901205_10154085120825571_8855882068083193902_n

1016947_10154085131335571_5503945946500597934_n

La på meg 2 kg i løpet av påskeferien. 2 kg muskler etter skikjøring og dansing. Eller øl og pølser. Samma det. Påskeferie var konge. Jeg tok meg fri i over en uke. Er fremdeles i feriemodus. Men nå i Oslo. Gikk fra fjelluft til innestengt. Føles jævla trangt. Får stresse av meg 2 kg.

Se opp!

Jeg løftet ut sekken hans fra bilen, og syntes den var tung. – Hoh, sa jeg, men tenkte ikke noe mer over det. Inntil vi nådde toppen av Hellefjellet. Han skulle ikke kjøre på ski ned, men fly. Sekken hans inneholdt flyutstyr. – Hoooohhhh, ropte jeg denne gangen, da han fløy over hodet mitt da jeg kjørte ned en renne i fjellsiden.

Fadderbarn

Er fadderuken en smakebit på jusstudiet? Vi ble kastet rett ut i det. Konkurranse til å ta og føle på fra dag en. Lange dager med kommende medstudenter (les: tvangsvennskap) og lite søvn. Oppmøteplikt og høy prosent. Jeg skal utdype. Det begynte i Gamle festsal.

”Hvor er du fra?”, spurte sidemannen. ”Bærum”, svarte jeg. ”Stemmer det at alle fra Bærum er sosser?”, fortsatte han. En potensiell venn mindre, tenkte jeg. Bra start. Ååå, som vi skal kose oss den kommende uken. Jeg svarte med et hyggelig ”Ja”.

De nye og vennlige ansiktene i faddergruppen, som ventet med goodiebager på vei ut til Universitetsplassen, dempet heldigvis ironien.

Vi gikk til Domus Nova. Der ble det servert tjueåtte ulike alkoholholdige drikker til hver under den såkalte ”runden”. Vi gikk fra rom til rom, hvor studentforeningene introduserte seg i håp om å lokke til seg nye gjengmedlemmer. Mange lot seg lure. Inkludert meg.

”Gratis pizza annen hver uke, sier du? Det er klart jeg har peiling på finansrelaterte emner. Gjett om jeg kan synge i kor. Og joda, trommestikker har jeg selvfølgelig tatt i før”. Jeg er imponert over hvor engasjert det er mulig å late som man er, og inkluderer meg selv i pronomenet ”man”.

Kjempekoselig, men kosen hadde en x- faktor. Alt som er gratis + student= fylleangst.

Dagen etter stod ”akedag i Korketrekkeren” på planen. Det fantes knapt snø, derav fare for å dø. Jeg så for meg overskriften: ”Årets jusstudenter falt tidlig ut av studieløpet”. Heldigvis hadde clubstyret en subsidiær løsning: natursti. Det var koselig å styrte øl og hinke rundt i gjørma. Faddergruppen min lot seg inspirere, og fortsatte med drikkeleker til langt ut i de små timer. Fylleangst, igjen, ass.

Planen om å besøke bedriftene jeg trodde skulle dele ut den beste goodiebagen var vellykket. Eller, ”fint skal det være”, som kjerringa sa, da hun fikk en mahogniflis i rumpa. Noen firmaer hadde finere fliser enn andre.

Så stod rebusløpet for tur. Nye shots. Nye barer. På vei hjem med nattbussen den kvelden, hadde jeg fått en intern jussang, ”Lambo”, på hjernen. Dessuten hadde jeg overrasket meg selv ved å vise frem et stort repertoar av egenkoreograferte dansetrinn, som jeg ikke viste at jeg kunne før mitt tiende shot. Fikk også poeng for mitt første kyss i fadderuken 2014 av en uniformert kjekkas, en gardist som stod stiv som en stokk i skilthuset foran slottet. Det var skikkelig koselig.

Hvis fadderuken er en forsmak på jusstudiet, er jeg klar for fortsettelsen, selv om jeg bekymrer meg for en sviktende lever. Og av en merkelig grunn dukker denne bekymringen opp ved lukten av kaffe. I løpet av fadderuken har jeg fått flere kaffekopper enn jeg har fått pokaler i løpt av et helt liv.

Ok. Jeg tar hintet. Gjør du?

(Publisert i Stud.Jur.s)